Jeg er ikke klar.

  • 12.09.2015 - 20:30

Jeg er ikke klar... Alt går så fort, og jo nærmere morgendagen jeg kommer, jo vanskeligere er det å ikke hyle eller skrike.
For jeg er ikke klar, men uansett om jeg er klar eller ikke så skjer det imorgen.

Alle sier jeg burde glede meg, og det har jeg gjort, men sånn er det ikke nå lengre. Gleden har blitt mer og mer til en angstlignende følelse.

Den dårlige samvittigheten spiser meg opp innvendig. Jeg burde jo være glad? Jeg skal starte på en medisin som sies skal redusere MS-attakk og bedre livskvalitet! Så jeg burde jo være glad.
Jeg føler meg så egoistisk som ikke gleder meg, for tenk på alle som ikke får den muligheten.
Men jeg vet ingenting mer om medisinen enn at den reduserer MS-attakk og at den bedrer livskvalitet. Og det er naturligvis mye å se frem til bare det, men jeg er redd, om det er frykten for noe ukjent vet jeg ikke.

Jeg har spurt på sykehuset opptil flere ganger hva Lemtrada (medisinen jeg skal starte på) er, men jeg får aldri noe svar. Noe som gjør meg veldig urolig, for da vet jeg ingenting. Medisinen må jo gjøre mer enn kun de to tingene jeg har blitt fortalt, ikke tolk meg feil, bare det at den skal bedre livskvalitet og redusere MS-attakk er mye i seg selv! Men det er jo alltid en sjanse for at kroppen min ikke vil ta til seg medisinen, og hva gjør jeg da? Hva med bivirkninger?

Jeg er redd, vettskremt egentlig. For hva om det ikke fungerer eller hva om jeg får de sjeldne bivirkningene? Jeg har jo aldri vært den som var født med gullhår i rumpa, så jeg får ofte ting som egentlig ikke burde vært mulig.

Hva med savnet? Det slo meg når jeg pakket i stad, savnet... Tanken om at jeg kommer til å savne barnelatteren utenfor huset mitt hver morgen og ettermiddag. Alle barnestemmene, barnelatteren og utrolig nok ringeklokka på barneskolen borti gata. Og tro meg, den har jeg forbannet mange ganger! Men jeg kommer til å savne det, for det er jo en del av min hverdag.
Å skulle ligge på sykehuset i én uke, som ikke er lang tid men som virker som en hel evighet, det gjør at jeg innser at jeg kommer til å savne det.
Og jeg innser at jeg kommer til å savne skolen og klassen min mer enn jeg i utgangspunktet hadde trodd.

Jeg sliter med å pakke ferdig, for da innser jeg at jeg kaster meg inn i et ukjent territorium.

Jeg kommer til å blogge mer aktivt når jeg ligger på sykehuset og holde dere oppdatert på hvordan dagene mine er.

Bliss London

12.09.2015 kl. 20:42
Hei. Jeg forstår situasjonen må være vanskelig. Jeg leter selv etter svar på Keloids arr, men har ikke klart å finne noen som kan hjelpe meg ennå.

Men når det kommer til MS så vil jeg anbefale deg å ta kontakt med Rebecca Rosenberg på facebook, jeg forstår det som at hun gjør det veldig bra i forhold til behandling av MS'en sin.

Lykke til videre <3

siljestaurseth

12.09.2015 kl. 22:36
Så fin blogg! Gjerne sjekk ut eller kommenter tilbake! <3

MammaBoka

12.09.2015 kl. 23:52
Enig med deg ! Tiden gr så alt for fort. Må nyte hvert sekund :)

frkvestly

14.09.2015 kl. 22:18
Bliss London: Svar er vanskelige å få på enkelte diagnoser og sykdommer, dessverre! Men jeg håper på at det finnes noen som kan hjelpe deg :-)

Tusen takk for tips og lykkeønskning <3

frkvestly

14.09.2015 kl. 22:19
MammaBoka: Ja, må bare gjøre det beste ut av ting. :-)

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits Steg 4: Legg inn koder for kategori og arkiv