Sannhetens øyeblikk - del 1.

  • 24.09.2015 - 16:05

Vi er så ufattelig heldige, dessverre ser vi ikke dette selv. Er ikke rart at vi blir sett på som egosentriske og grådige, for vi har i overflod av alt vi trenger, mens et lite barn i Afrika er redd for at han kanskje ikke lever neste morgen.

I vår verden lever flere millioner i frykt. Barn legger seg redde fordi de ikke vet hva morgendagen vil bringe de.

Så her sitter jeg, godt planta i nyvaska sengetøy! Og for ikke å glemme hvor sliten og ubrukelig jeg føler meg etter Lemtradabehandlingen, jeg orker jo faktisk ingenting.
Mens det lille barnet i Afrika mest sannsynlig aldri kommer til å kjenne følelsen av nyvaska tøy eller kjenne på det å være sliten av annet enn frykt, sult og krig.
Jeg har muligheten til å endre kostholdet mitt, jeg! Det kan ikke det lille barnet i Afrika, han må bare være glad om han får en liten skål med dårlig ris.

For her sitter jeg å lurer på hvordan jeg i alle dager skal klare meg på 65kr frem til mandags ettermiddag! Var trossalt hos tannlegen her om dagen, og det er i hvert fall ikke gratis! Men jeg har hvert fall muligheten til å dra til tannlegen...
Og det er alltid mat i huset, ALLTID. Så finnes det noe jeg egentlig trenger?
Finnes selvfølgelig noe jeg VIL ha, som ny mobil, nye klær og nye neglelakker! Men jeg TRENGER det ikke, mobilen min holder til den dør, klesskapene mine er overfylte og har flere neglelakker enn tær og fingre.

Jeg er også så heldig at jeg har en familie jeg kan både hate og elske, noen ganger begge deler på en og samme tid! Det er faktisk ikke alle som har en familie, kanskje har de kommet bort fra hverandre eller kanskje familien er drept?

Noen barn og familier er så heldige at de klarer å flykte til et annet land som f.eks Norge, og vi sier alltid at de er så forbanna heldige som får alt servert på sølvfat av oss.
Men hva med alt de måtte oppleve, ofre og gå gjennom for å komme hit? For å komme til et sted hvor du kan gå ut utgangsdøra uten dødsfrykt?
VI har vært der selv, vi var gjennom andre verdenskrig, og flere av våre landsmenn måtte flytte/flykte fra Norge for å redde seg selv/familien sin.

Vi har skapt et menneskehat uten like, hvorfor?
Hvorfor har vi som en så sterk nasjon fremmedfrykt?

På de spørsmålene finnes det mange svar, kanskje til og med et svar fra hver eneste person som bor i Norge.
Jeg skal innrømme det at jeg egentlig ikke har vært noen stor "fan" av utenlandske, men jeg innser mer og mer hvor jævlige vi faktisk er mot de! Jeg innser at hvordan jeg var før hemmer meg i det å være meg. Jeg liker mennesker, jeg vil ta vare på alle.
Jeg måtte kvitte meg med fremmedfrykten jeg hadde for å kunne være et bedre menneske ovenfor meg selv og andre.
Og det jeg innser mest er at det en dag kan være VI som må flykte igjen, og da kan det hende at det er vi som trenger deres hjelp, noe vi ikke får om vi oppfører oss som egosentriske drittunger.

Vi har gratis grunnskole også, vi har faktisk rett til skolegang og utdannelse! Vi kan bli alt fra søppeltømmere til statsråd om vi vil og går inn for det. Selvfølgelig kan sykdom ramme oss som gjør at vi ikke har denne muligheten, men i prinsippet, så har vi denne muligheten.
Vi må ikke jobbe for at vi skal være sikker på at familien vår har mat på bordet den ene dagen.
For ikke å glemme at vi har Fritt sykehusvalg, vi kan faktisk velge hvilket sykehus som skal behandle oss, og vi må kun betale en liten egenandel.

Dette er bare to av de mange godene vi har i vårt land, ja, vi betaler skatt og mange mener nok at skatten er for høy. Men tenk på alle godene vi får ut av å betale skatt, vi er ganske så heldige.
Det går vel ikke en dag uten at jeg hører "det var utlendingen som gjorde det" eller "mistenkte er av utenlandsk opprinnelse".
Media skaper en fremmedfrykt, en STOR en også. For ja, det finnes utenlandske som loddrett driter seg ut, men det er menneskelig å gjøre feil! Vi nordmenn gjør også feil, ganske mange også faktisk.
Det blir for stort fokus på at det alltid er en "utlending" som gjør gale ting, den setningen er så langt på overtid og altfor godt oppbrukt.

Det er vondt å se hvordan vi mennesker behandler hverandre, hva skjedde med oss? Hvorfor ble vi så kalde og jævlige mot hverandre? Hvor ble det av medmenneskeligheten vår?

Når skal vi lære oss å leve i fellesskap? Og når skal vi lære oss at hvert enkelt menneske er like mye verdt?

Jeg har mange drømmer, og flere av de kan jeg faktisk oppfylle, OM jeg tar meg tid og energi til det da.

I kommunen jeg bor kommer det 1000 flyktninger 24.09.15, og jeg er glad. Glad for at VI har muligheten til å hjelpe så mange. Glad for at vi som samfunn kan møte de med vennlige ansikt og støtte.
Vi skal bare være et "velkommen"-sted, men jeg syns at det er ganske bra i seg selv. Om det er snakk om en måned, en dag eller et år, så var det hvertfall noen som møtte de med et vennlig smil og en hjelpende hånd.

For ikke å snakke om; Er det rart neste generasjon mobber hverandre?
Har dere sett hvordan voksene mennesker behandler hverandre over nett?! Ha en annen mening enn flertallet og du blir hetset og hatet som bare det. Hvorfor hater vi så mye? Vi burde som en så sterk nasjon være fylt med masse kjærlighet og glede, istedenfor hat og bitterhet.

Vi skal alltid ha det nyeste og det beste, innenfor alt! Jeg er selv en av disse, jeg elsker nye ting. Alt fra dyre rensevann til nye sokker.
Jeg har flere fuktighetskremer, ansiktskremer og kvisekremer for sikkert flere hundrekroner. Trenger jo ikke alle, men vil ha de, bare for å ha de. Jeg vil ha det fordi det ser bra ut på hylla mi! Vi er altfor bortskjemte, det er faktisk flaut...

Vi finner lykke i det å kjøpe nye ting, hvorfor må materielle ting skape vår lykke? Er samfunnet vårt så ødelagt at vi ikke kan skape vår egen lykke?
Jeg finner lykke i å se tantebarna mine smile og le, det å se mennesker jeg har kjær glade gjør meg lykkelig. Ren glede kan ikke kjøpes, det må skapes av hvert enkelt menneske.
Lykke er å kunne våkne opp hver dag i min egen seng uten frykt for hva som møter meg den dagen.

"Got your eyes are open, but you can not see. Got what you wanted and got what you need. Until you see what you can't be."

 


Tenkt over dette?

 


Dette er kun en brøkdel av alle klærna jeg har.


Har nok av fuktighetskremer osv.



FRITT SYKEHUSVALG! Som vil si at jeg kan få gratis behandling på akkurat det sykehuset i Norge jeg vil.

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits Steg 4: Legg inn koder for kategori og arkiv