Kjære 2015.

  • 17.01.2016 - 19:52

Takk for alt du har vist meg, lært meg og formet meg til.

Du har vist meg oppturer og nedturer, du har vist meg at ting ikke alltid er som det ser ut. At venner kommer og går, men at de som teller fortsatt blir.
At dager ikke kan planlegges, tross at jeg alltid vil prøve å planlegge.
Du viste meg en styrke jeg ikke ante bodde i meg når jeg lå på sykehuset og fikk Lemtrada, jeg følte mest for å grave meg ned av smerte, men på en eller annen måte viste du meg styrken til å se meg selv i speilet og si;"Én dag til." Og jeg kom meg i gjennom det også.
Jeg har opplevd skuffelser og sorg, og reist meg opp igjen. 
Du har vist meg å se gleder i de små tingene, for i hver nedtur finnes det er lysglimt.
For ikke å glemme at du har latt meg oppleve ting og latt meg bli kjent med mennesker jeg aldri trodde jeg kom til å møte.

Du har lært meg at jeg kan alt jeg vil, at jeg klarer det jeg setter meg som mål. Jeg tok tak å begynte på skolen igjen, denne gangen Påbygg.
Jeg visste det ville bli tøft og at enkelte dager kom jeg til å være så sliten at alt jeg ville gjøre var å gråte fordi jeg var så sliten, men jeg gjorde ikke det, for du viste meg at jeg klarer det også. 
Og på grunn av det har jeg fått meg nye venner, og "gamle" venner har kommet tilbake, fordi jeg lærte å kjenne meg selv og alt som bor i meg. Du viste meg hvem som er verdt å beholde og hvem som måtte gå. 
Du har latt meg bli kjent med meg selv og MS'n, lært meg at MS'n kun er en del av meg, og at den ikke er meg.

Du har formet meg fra ei jente til å være på vei mot å bli ei ganske voksen person.
Ei som tar egne avgjørelser og egne valg. Som smiler tross at ting ikke er som de skal.
Ei som er staere enn folk flest og som ikke gir seg uansett om det jeg mener er feil så er det på en måte rett for meg, du har vist meg at det ikke finnes en ting jeg ikke kan klare, jeg må noen ganger bare beregne mer tid enn andre kanskje trenger.

Du har også vist meg hvor privilegert jeg er som er oppvokst i en god familie innenfor fire solide vegger, en familie som kommer seg i gjennom de verste stormene, men som tross det aldri gir seg. En familie som alltid støtter hverandre og stiller opp. En familie hvor vi faktisk kan kødde med det å være syk, uten at det er noe galt i det.
Et samhold hvor man kan være både lei seg og forbanna på samme tid, og det er helt greit. Og som deler alle oppturer og gleder med hverandre.


Så kjære 2015, takk for alt. Jeg gleder meg til å se hva 2016 har å komme med.

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits Steg 4: Legg inn koder for kategori og arkiv